F.Y.

Oda Paaske

Hva er det du vil si? Jeg har snakka om deg i hele dag. Du er jo overalt. Hvem er det du er, er det noe du prøver å si?

Det er nå jeg fikk en følelse av engstelse, og for å være helt ærlig ble jeg litt redd. Hver gang jeg åpner øya opp, så er det bare deg. Kun deg jeg ser. Når har jeg skjønt det, eller må jeg grave mer?

Et Google søk, gir meg ingen identitet. Du er malt på blokka ved siden av mitt røde hus. Hvor lenge har du vært der, er det det jeg må finne ut? Dette er et kall til meg og jeg kan sverge på gud (selv om jeg ikke tror på Gud da). FY. Du skriver det litt kulere enn det, på banen til Karlsrud helt fra Rikshospitalet, ved siden av sjappa der mamma satt med meg i magen.

Jeg vil føle meg sett, men helst ikke stalka. Så dette er ikke helt komplett. Trodde jeg kjente nabolaget mitt inn og ut, men du viser meg nye ting, helt nye steder. Kun på andre siden av blokka. Åpner øya mine for FY. Eller hva du heter.

Dette er vel din by, er du borgermester? Jeg tror du kjenner Oslo, mer enn aller flest. Du ser alt det jeg ser, er du en ny pest? Du er ingen landeplage, men du maser som du var en prest. Kan du la meg tenke, fortell meg din historie, vis meg veien. Hvilken linje er det, er det den jeg tror det er?

FY. På hele blokka i hvite bokstaver.

Hva er det du egentlig vil si?