Familie
Oda Paaske
Tenk at din familie, ja, de menneskene som du kanskje sitter med nå i stua, med hver deres telefon, mens dere nyter hverandres stillhet.
Tenk på at denne familien, den lillebroren som du synes er den største drittungen i verden, og som du helst unngår å tilbringe tid sammen med til hverdags.
Den faren som alltid skal skal komme med irriterende spørsmål som: hvor? Og når? Og med hvem? Særlig når du er på vei ut døra om morgenen.
Og den moren som alltid skal bry seg litt i overkant mye, snakke litt for lenge og dra den litt for langt.
Denne familien. Denne familien som ikke kommer til å være akkurat denne familien for evig.
En dag skal du ha din egen familie, akkurat som denne.
Den drittungen av en lillebror kommer også til å ha en identisk, men ikke helt identisk familie.
Moren og faren din kommer til å ha en egen liten familie, men det er uten dere, selv om det fortsatt er dere. Er det ikke?
Bare ikke sånn som det pleide å være, kanskje. Moren og faren din hadde hver sin familie, slik som din familie, før din familien ble til. Og da var det «denne familien».
Familie er evig, men samtidig begrenset. En familie er en familie, men denne familien er bare denne familien, enn så lenge, akkurat nå, er det denne.
Denne familien.
EMPOWERMENT
Hva faen er empowerment egentlig?
Jeg spurte safari om det samme,
ga meg et enda mer forvirrende svar enn jeg hadde. Ordet skriker stolt,
bare tenk på det
E-M-P-O-W-E-R-M-E-N-T
er det ikke litt styrke i det ordet?
Men styrke er det i oss alle, i meg også. Og jeg er stolt, jeg prøver ihvertfall å lære å være det. Respektere meg selv fordi jeg vet hvor mye jeg er verdt og jeg vet hvordan jeg ikke fortjener å bli behandlet. Jeg kjenner mine kvaliteter, ikke bare de man sliter med å finne til CV’en sin. Jeg kjenner mine dårligere sider også, jeg er selvbevisst og jeg er meg.
Jeg er ikke redd for mine egne tårer lenger. Jeg er ikke redd for meg. Ikke alltid.
Fordi nå, nå har jeg kontrollen. Ingen andre enn jeg har kontrollen over mitt liv og mine meninger. Ingen andre enn meg bestemmer mine egne tanker. Og jeg nekter å la fortiden hjemsøke meg fordi min oppgave er ikke å fortrenge fortiden, men å skape framtiden.
Men empowerment, hva var det igjen?